Hva er fistler?

Fistler ved endetarmsåpningen er én av komplikasjonene ved Crohns sykdom og kan være svært plagsomt.1 Heldigvis er det mulig å behandle fistler og redusere plagene.

Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom som kan forekomme hvor som helst i mage-tarm-kanalen – fra munnhulen til endetarmsåpningen. Den omtales også med forkortelsen IBD, som står for «inflammatorisk tarmsykdom» og brukes som en fellesbetegnelse på Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.

 

 

Hva er egentlig en fistel?

En fistel er en unormal gang eller kanal mellom to hulorganer, for eksempel urinblæren og tarmen, eller mellom et hulorgan og omgivelsene rundt, for eksempel tarmen og hudoverflaten.2,3

Hos enkelte med Crohns sykdom utvikler det seg fistler som går fra endetarmen til huden nær endetarmsåpningen.5 Disse kalles for perianale fistler (perianal betyr «rundt endetarmsåpningen»).

Hva som gjør at det oppstår en fistel vet vi ikke helt, men ekspertene antar at den utvikler seg fra et dypt sår i en betent tarmslimhinne.4

 

Bildet viser en perianal fistel. Inngangen til fistelen fra endetarmen kalles intern (indre) åpning, og utgangen ut til huden kalles ekstern (ytre) åpning.

 

Hvor vanlig er fistler?

Perianale fistler er de vanligste fistlene hos pasienter med Crohns sykdom og forekommer hos rundt halvparten av dem som har fistler.3 Av dem som får diagnosen Crohns sykdom, er det anslått at 12 prosent vil få perianale fistler etter 1 år, og at inntil 28 prosent vil få det innen 20 år.6,7

Hos noen pasienter er perianale fistler det første symptomet på Crohns sykdom. Fistlene kan oppstå flere år før man får andre symptomer på sykdommen.7,3

 

Mer enn 1 av 4 som har Crohns sykdom i over 20 år, får perianale fistler.6,7

 

Enkle og komplekse fistler

De perianale fistlene deles inn i en enkel og en kompleks type:

Enkle fistler er overflatiske. De starter ytterst i endetarmen og har bare én åpning ut til huden. Det følger ingen verkebyller med de enkle fistlene.8

Komplekse fistler starter høyere oppe i endetarmen. De kan ha to eller flere kanaler og flere åpninger ut til huden.8 Med de komplekse perianale fistlene følger ofte verkebyller og forbindelser til vevet rundt.8 De er vanskeligere å behandle enn enkle fistler, og faren for tilbakefall er større.9

Rundt tre fjerdedeler av de perianale fistlene er komplekse.9 Noen pasienter kan også ha flere fistler samtidig.

 

Hva er risikoen for å få fistler?

Risikoen for å utvikle perianale fistler ved Crohns sykdom er mye høyere hvis både tykktarm og endetarm er rammet, enn hvis det bare er tynntarmen som er syk.10 Er du ung når du får diagnosen, har du også høyere risiko for å få fistler.11 I tillegg prøver ekspertene å finne ut om røyking er en risikofaktor for utviklingen av perianale fistler.12

 

Hvilke symptomer gir fistler?13

Vanlige symptomer på perianale fistler er:

  • vedvarende smerter og betennelse i og rundt endetarmsåpningen
  • smertefull tømming av tarmen
  • stadig utflod av puss, blod og avføring
  • hudirritasjon rundt endetarmsåpningen
  • feber

Noen opplever heldigvis bare lettere symptomer, men for andre kan symptomene være svært plagsomme.

 

Hvordan er det å leve med fistler?

Fistler kan gå kraftig utover livskvaliteten. I tillegg til lekkasje fra fistelen, kan noen pasienter også oppleve ukontrollert lekkasje av avføring fra endetarmsåpningen. Årsaken til lekkasjen kan for eksempel være skade etter kirurgiske inngrep på lukkemuskler i området. Dette kan skape utfordringer både i det sosiale livet og i seksuallivet.14

En stor andel Crohns-pasienter får fisteldiagnosen når de er unge. Kanskje er du en av dem, og kanskje du tenker på å stifte familie? Da kan diagnosen gi både utfordringer og bekymringer. Mange opplever at det blir vanskelig å delta i arbeidslivet eller fullføre utdannelsen sin. Dette kan være tøft å takle og kan gå på selvtilliten og selvbildet løs. Det er ikke uvanlig å bli nedtrykt og lei seg i en slik situasjon.14

 

Du er ikke alene

Hvis du føler deg nedstemt, så husk at du ikke er alene. Det finnes god hjelp å få, og det er mye du kan gjøre selv for å jage vonde tanker ut av hodet. Det kan du lese mer om under Mental mestring.

Trenger du noen å snakke med? Uansett hva du har på hjertet, kan du ta kontakt med nettpsykologen vår. Tjenesten er gratis.

 

Hvordan stilles diagnosen?

Flere undersøkelser – gjerne i kombinasjon – kan være aktuelle for å stille en fisteldiagnose:

En vanlig undersøkelse hos legen kan avdekke sprekker og sår rundt endetarmsåpningen og ytre åpninger i huden der det lekker væske, for eksempel blod, puss eller avføring.
I tillegg er det viktig å undersøke lenger inn i endetarmen for å vurdere hvor omfattende og alvorlig selve betennelsen i tarmveggen er. Samtidig kan man da lokalisere indre fistelåpninger og andre komplikasjoner, for eksempel trangere tarmpartier. Til dette brukes et endoskop. Selve undersøkelsen kalles endoskopi eller koloskopi.

 

Andre undersøkelser

MR (magnetisk resonans) av bekkenbunnen er et viktig hjelpemiddel innen diagnostikken, særlig ved komplekse perianale fistler. En MR-undersøkelse kan gi informasjon om formen på fistelgangen, og hvordan den ligger til med tanke på lukkemuskler. I tillegg vil undersøkelsen gi svar på hvor mange fistler det dreier seg, hvor de indre og ytre åpningene ligger, og om det også finnes verkebyller.

Endoskopisk ultralyd (hvor ultralydhodet føres inn i tarmen) kan være et alternativ til ultralyd.

Noen ganger velger legene å bedøve pasienten helt når de skal undersøke en fistel. Slike undersøkelser under bedøvelse (anestesi) kan omfatte:

  • en visuell inspeksjon
  • undersøkelser med trykk fra en finger eller hånd
  • nærmere undersøkelser ved hjelp av instrumenter inn i fistelgangen

Siden pasienten er bedøvet, er det mulig å utføre nødvendige inngrep samtidig, slik som å tømme verkebyller for puss og sette inn en såkalt seton (tråd) for å forhindre at fistelgangen lukker seg i en av endene og gjenværende infeksjon gir opphav til en ny verkebyll.15

 

Heldigvis er det hjelp å få

Det er heldigvis mulig å behandle fistler og redusere plagene de medfører. For noen har medisiner god effekt, mens andre kan få hjelp av en operasjon. Og noen tiltak hjelper raskt, mens andre har mer langsiktige mål. Her er noen naturlige behandlingsmål:16

  • å redusere symptomene
  • å forbedre livskvaliteten
  • å tømme verkebyller for puss
  • å stoppe lekkasje fra fistelen
  • å få fistelen til å gro
  • å unngå avføringslekkasje
  • å unngå utlagt tarm (stomi)

Snakk med legen din

Diskuter med legen din hva slags behandling som er aktuell for deg, og hvilke behandlingsmål det er realistisk å sette.

Teamwork må til for å behandle perianale fistler. Gastroenterologer, kirurger, fastlegen din, sårsykepleiere, radiologer og IBD-sykepleiere er alle viktige for å komme i mål. Det er også avgjørende at du selv er med og diskuterer behandlingsvalgene dine.17

Trenger du noen å snakke med om hvordan du har det? Ta kontakt med nettpsykologen vår. Tjenesten er gratis.

 

 

Referanser:

  1. Marzo M, Felice C, Pugliese D et al. Management of perianal fistulas in Crohn´s disease: An up-to date review. World J Gastroenterol.2015;21:1394-1395.
  2. Torkzad M and Karlbom U. MRI for assessment of anal fistula. Insights Imaging.2010;1:62–71.
  3. Schwartz D.A and Herdman C.R. Review article: The medical treatment of Crohn´s perianal fistulas. Aliment Pharmacol Ther 2004; 19: 953–967
  4. Panés J, García-Olmo D, Van Assch G et al. Expanded allogeneic adipose-derived mesenchymal stem cells (Cx601) for complex perianal fi stulas in Crohn’s disease: a phase 3 randomised, double-blind controlled trial. Lancet 2016; 388: 1281–90
  5. de Miguel Criado J, García del Salto L, Rivas P.F. et al. MR imaging evaluation of perianal fistulas: Spectrum of Imaging Features. Radiographics.2012;32:175–194
  6. Eglinton T.W. Braclay M.L, Gearry R.B et al. The Spectrum of Perianal Crohn´s Disease in a population-based cohort. Dis Colon Rectum. 2012; 55:773–777
  7. Schwartz D, Loftus E, Tremaine W. et al. The natural history of fistulising Crohn´s disease in Olmsted County, Minnesota. Gastroenterology. 2002;122: 875-880
  8. AGA Technical review on perianal Crohn´s disease. Gastroenterology 2003; 125:1508-1530
  9. Molendijk I, Nuij V, van der Meulen-de Jong A and van der Woude J. Disappointing durable remission rates in complex Crohn´s disease fistula. Inflamm Bowel Dis 2014;20:2022-2028
  10. Hellers G, Bergstrand O, Ewerth S et al. Occurrence and outcome after primary treatment of anal fistulae in Crohn´s disease. Gut, 1980,21,525-527
  11. Ingle S.B, Loftus Jr. E.V. The natural history of perianal Crohn´s disease. Digestive and liver disease. 2007;39:963-969
  12. Devaraj B, Khabassi S, Cosman B. Recent Smoking is a risk factor for anal abscess and fistula. Diseases of colon and rectum volume. 2011;54:6
  13. Molendijk I, Peeters K, Baeten C et al. Improving the outcome of fistulising Crohn´s disease. Best Practise and Research Clinical Gastroenterology.2014:28;505-515
  14. Mahadev S, Young J, Selby W et al.Quality of life in perianal Crohn´s disease: what do patients consider important? Dis Colon Rectum. 2011;54:579–585
  15. Gecse K, Khanna R, Stoker J et al. Fistulizing Crohn´s disease: diagnosis and management United European Gastroenterol J. 2013;1:206-213
  16. Gecse K, Bemelman W, Kamm M et al. A global consensus on the classification,diagnosis and multidisiplinairy treatment of perianal fistulising Crohn´s disease. Gut. 2014; 63:1381–1392
  17. Geltzeiler C, Wieghard N and Tsikitis V. Recent developements in the surgical management of perianal fistula for Crohn´s disease. Annals of Gastroenterol. 2014; 27:320–330